Tilbake til forsiden

Kan vi øke farten på energiomstillingen?

Norge står overfor en stor omstilling til fornybar energi, men tempoet er skremmende lavt.

–Det er mange feiloppfatninger om energi, og om hva som kreves for å møte fremtidens kraftbehov, fastslår Henning Olsen, konsernsjef i energi- og telekomkonsernet Eidsiva.

Han utdyper:

– Som at Norge har nok kraft. Eller at vindkraft bare er nødvendig på grunn av utenlandskablene som eksporterer den norske vannkraften. Det er viktig at vi tar beslutninger om fremtiden basert på fakta, understreker han. 

 Mann i verneutstyr i samtale i skogen

Henning Olsen, konsernsjef i energi- og telekomkonsernet Eidsiva. Foto: Jeanett Teigen.

Styrer mot kraftunderskudd

Olsen er opptatt av «elefantene i rommet» i energidebatten. Blant annet det faktum at Norge styrer mot et kraftunderskudd om vi ikke får opp produksjonen av fornybar energi betraktelig. 

1 TWh

Norges forventet bruk av elektrisk energi i 2024

1 TWh

Er den forventende økningen i kraftforbruket i Norge, ifølge beregninger fra Statnett.

1

Norske husholdninger bruker årlig like mye kraft som den forventende økningen i forbruket

1 TWh

Er den forventede økningen i produksjonen innen 2029

– Det betyr at om vi skal nå klimamålene uten at det skal gå ut over arbeidsplasser og industri, er vi er nødt til å gire om å få opp farten betydelig.  

 Vindpark stockfoto

Vindpark. Foto: Stock

Vindkraft er billigst og raskest

Olsen er tydelig på at for å møte Norges energibehov de neste tiårene må vi få ny energi fra flere energiformer. Han påpeker at vindkraft er den energiformen som realistisk sett kan bidra mest for å øke kraftproduksjonen de neste tiårene.    

– Teknologien er moden og velprøvd, noe som gjør vindkraft til den billigste og raskeste måten å bygge ut fornybar energi på. Med vindforhold i verdensklasse, er potensialet for vindkraft utvilsomt stort i Norge, fastslår konsernsjefen.   

Rectangle, Slope, Font

Levelized Cost of Energy (LCOE) viser energikostnaden over kraftverkets levetid. Av de ulike fornybare kildene er landbasert vindkraft og vannkraft produksjonsteknologien med lavest kostnader (NVE, 2024)

Han legger til at mens vannkraft har størst produksjon gjennom våren og sommeren, produserer vindkraft mest i vinterhalvåret. På den måten bidrar de to energikildene sammen til økt forsyningssikkerhet gjennom hele året.   

Som en sentral produsent av fornybar kraft, er Eidsiva opptatt av å ta sitt samfunnsansvar på alvor, og å både investere i og spre kunnskap om fornybar energi. For kraftprodusenter har utvilsomt et stort ansvar for energiomstillingen, mener konsernsjefen. Det samme har politikere og beslutningstakere, påpeker han.   

– Det er de som bidrar til at flere fornybare prosjekter faktisk blir realisert, og til at det kan skje raskere, konstaterer han.

Politikere og beslutningstakere kan bidra til forutsigbare rammevilkår, og høyere fart i saksbehandlingene hos aktører som NVE og Statnett.  

 Fire jenter går i verneutstyr

Jenter i vernetøy. Foto: Jeanett Teigen

Store fordeler for kommunene

Selv om fordelene ved vindkraft åpenbart er mange, er det også ulemper. Det har gjort at skepsisen tidvis er stor – noe som kan gjøre det krevende for en kommune å ta stilling til vindutbygging.

– Ulempene merkes først og fremst lokalt. Derfor er det viktig at lokalsamfunn også opplever å få noe igjen for vindprosjektene, understreker Olsen.

Han påpeker at vindkraft gir store inntekter til lokalsamfunnet, både gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift. I tillegg kommer en årlig avgift til lokale formål. Vindkraftutbygging skaper i tillegg stor aktivitet for lokale entreprenører i selve anleggsfasen.

Olsen kan godt forstå argumentene om at vindkraft er et inngrep i naturen. Likevel er det viktigste et kraftselskap kan gjøre for klimaet og naturen, å bygge ut mer fornybar energi, poengterer konsernsjefen.

– Som vindkraftutvikler må vi veie behovet for fornybar energi opp mot konsekvensene av naturtap. Det som kjennetegner gode vindkraftverk, er at fordelene fra økt kraftproduksjon, arbeidsplasser og verdiskaping, er større enn konsekvensene for natur, naboer og friluftsliv.

Dette støttes av Miljødirektoratets vurderinger, som mener det er mulig å øke produksjonen av vindkraft både på land og til havs, med akseptable konsekvenser for naturmangfold og karbonrike arealer.  

 Julie Ravn Johnsen

Glad kvinne på kontor. Foto: Mari Bekkevold

Minimerer negative konsekvenser

Han understreker samtidig de er svært opptatt av å utvikle prosjekter så skånsomt som mulig. Han er selv opptatt av biodiversitet, og mener det viktigste er å unngå utbygging i områder med viktige naturverdier – som i vernede områder, eller der det kan påvirke truede arter negativt.

Eidsiva er også opptatt av å finne steder som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet.

– Det kan for eksempel handle om områder hvor det er drevet hogst i generasjoner, og allerede er etablerte skogsveier vi kan benytte, eksemplifiserer han, og fortsetter:

– Vi jobber alltid med å minimere de negative konsekvensene for naturen – og å restaurere eller kompensere når skadevirkninger ikke kan unngås.

Olsen oppfordrer alle til å sette seg godt inn i faktaene om vindkraft – og på den måten ta gode beslutninger for fremtiden.

– Vi oppfordrer også politikere og andre beslutningstakere til å engasjere lokalbefolkningen og øke kunnskapen lokalt – for eksempel gjennom åpen dialog, informasjonsmøter og lokale debatter